Totalt antall sidevisninger

mandag 27. oktober 2014

"Fotballen er fantastisk vakker, liksom..."

Sitatet er henta heilt ut frå sin eigen samanheng. Så lite interessert som eg faktisk er i fotball, skal eg iallfall ikkje kommentere Branns exit frå eliteserien...!


Denne autografen er faktisk det einaste som handlar om fotball heime hos meg...


Men overskrifta frå VG i kveld fanga meg. Fordi eg først hadde skrolla forbi overskrifta om den sørafrikanske målvakta som var skutt og drepen. Nei, fotballen er ikkje alltid vakker. Av og til er den brutal. Heilt umotivert brutal!
Slik som då fotballspelaren Andrès Escobar frå Colombia kom heim att etter fotball-VM i USA i 1994. Eit stakkars ulykksaleg sjølvmål førte til eit bestialsk mord - og drapsmannen som opprinneleg fekk 45 år fengsel, var ute etter 11 år! Vakker fotball? Rettferd? For kven?

Eg måtte sveipe innom artikkelen kor bloggtittelen er henta frå. Stakkars Brann-trenaren har rett: Fotballen er ikkje muleg å forutseie! Det er det som gjer det spennande å sjå på. Skjønt heilt rett har han ikkje: For tap avlar tap, siger avlar siger! Om ein tapte kampen forut, er det langt meir sannsynleg at den neste kampen og går ut i eit negativt resultat. Livets hårde verkelegheit!
I Sverige har supportarane til Djurgården gått amok, og ein brannmann vart skada av ei røykbombe. Ei verkelegheit vi så langt ikkje har her i Noreg... men kven veit kor lenge det er til norske supportarar begynner å gå berserk?

Så er det likevel to artiklar på nettavisene  som kan vise det som eg tenker er vakkert med fotballen. Historiene om dei gongene kor fotballen kan ta livet og kvardagen eit steg høgare - og gjere livet litt meir verdifullt.
Utgangspunktet for historiene er grusomme. Den eine låg med store skotskader etter massakren på Utøya. Marte Ødegården var denne helga på besøk på Old Trafford personleg invitert av Manchester United. Endeleg frisk nok til å reise over og treffe favorittlaget!

Tysdag omkom ein supporter av Roma og hans son i ei trafikkulukke på veg heim etter å ha sett kampen kor Roma tapte grovt mot Bayern München, På kampen hadde dei smila og tatt ein selfie av seg. Det siste biletet av dei.
I kveld vart far og son hylla då romaspelarane tok på seg t-skjorter med det siste motivet av dei to døde på. Kapteinen på Roma uttrykte sorg på vegne av laget. Ei symbolsk handling, ikkje veldig stor, men likevel så viktig i ein idrett kor mykje handlar om økonomisk vinning og gode resultat.

I blant tenker eg at ja visst kan fotballen vere vakker! Idrett er vakkert! Til og med det Cecilia Brækhus gjer, kan i eit augenblink vere vakkert!
I streben etter gode resultat, topping av lag og eiga vinning er det viktig å huske den sunne sjela i den sunne lekamen - mens sana in corpore sano! For kva gagnar det om ein vinn verda, men mistar sjela?!


onsdag 1. oktober 2014

Alle veit jo det...

"Eg trur ikkje det er heilt slik," sa eg til ho som sat på andre sida av bordet. Vi snakka om ein, og eg skjønte kva ho tenkte om han: Drittsekk! Han som både svikta og sveik...



Alle veit at terningen, den e fikset

Alle krysser fingre kaldt og kjapt
Alle vet at krigen nå er over.
Alle vet de snille, de har tapt.
Alle vet at alt var avtalt spill.
Den som er rik får mer og mere til.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.


Eg kunne ikkje seie noko på det ho sa. Eg kunne ikkje begynne å fortelje kor mykje han faktisk betyr for meg enno. Eg kunne ikkje seie kvifor eg tenkte som eg gjorde. Eg kunne jo ikkje fortelje om kva som ein gong hendte...
Svikaren - han som delte ut Judas-kyss, og eg som tok gladeleg i mot. Og i det vi hadde delt Judas-kyssa, bygde vi ei fantasiverd kor det var berre plass for oss to. Det var berre han og eg - sjølv då vi var på ei armlengdes avstand. Avtalt spel? Nei. Ingen terning kasta...

Alle vet at skipperen er gått på fylla.

Alle vet at skipet ikkje tåler sjø.
Alle går og føler seg ganske ute,
som om bikkja eller faren var død.
Alle vet kreditt er dyrt og hellig.
Alle vil bli bedt ut på Bagatelle
i Bygdøy Allé.
Alle vet jo det.


Det var ingen eg kunne fortelje denne historia til. Det hadde vore betre om det faktisk var sant at det var skipperen som hadde vore på fylla. For alle visste jo det... Men akkurat denne storyen måtte eg vere taus om. Alle veit jo at skipet ikkje tåler sjø... ikkje dagslys heller...
Vi bygde vårt eige vesle paradis på jord - han og eg. I draumane kunne eg ikkje vere utan han, sjølv om det var så mykje som var i mellom oss. Kanskje aller mest det at vi ikkje kunne prate saman. 


Alle sammen vet det er meg du elsker.

Alle sammen vet at det er sant.
Alle sammen vet du har vært trofast,
bortsett fra en og annen natt iblant.
Alle vet at du har vært diskret,
men det var så mange folk du bare måtte se
med klærne av.
Alle vet jo det.


Det er ikkje sant at alle veit at han elskar meg.Det er faktisk ingen som veit det, og eg er vel ikkje så sikker på det sjølv heller... sjølv om han seier at det er berre meg... det er ikkje så enkelt å tru at det er sant. For den som kjenner han, veit nok at han kan ha fleire Judas-kyss på lur, sjølv om han prøver å vere diskret... Ingen sølvpengar levert... Skal tru om alle veit det?

Alle vet det er nå eller aldri.

Alle vet det er enten meg eller deg.
Alle vet at det gir deg evig liv,
hvis du bare kan få gitt det ut.
Alle vet at ordningen er skitten.
Gamle Ahmed vasker fortsatt dritten 
på ditt arbeidsted.
Alle vet jo det.




Nei, det er ikkje no det er no eller aldri... det var før ein gong - i ei tid som ligg bak. Det var akkurat då vi hadde flytta inn i vårt vesle draumescenario... vi vart verande berre ei kort, kort stund. Eg måtte vidare - han vaska ikkje føtene mine, han gråt ikkje over si eiga tilkortkomenheit... Alle veit vel at mannfolk ikkje gjer det?

Alle sammen vet at Pesten kommer.

Alle sammen vet at den sprer seg kjapt.
Alle sammen vet den nakne mann og kvinne
var et vakkert bilde som gikk tapt.
Alle sammen vet det er forbi,
men det er montert en måler under senga di,
som viser klart og greit
det alle sammen vet.


Eg ville ikkje at pesten skulle spreie seg - det fantes ingen bilete av oss - ikkje som eg hugsar, ikkje noko å snakke om... ingen som skulle få noko å seie på nokon av oss. Det gjaldt å vere diskret - for elles visste snart alle saman det. Kva kunne han tape på det? Og kva kunne livet mitt bli?  For han og eg i saman, trur eg er rein poesi - eller var det fantasi? 

Og alle vet at du har fått problemer.

Alle vet hva du har tålt av gru,
fra et blodig kors på Golgata
til strendene i Malibu.
Alle ser det hellige hjertet blør.
Folkens, kom og se det før det dør.
Nå skal det skje.
Alle vet jo det.


Men no trur nok folk flest at dette var ein som kom til meg for å berge meg frå noko voldsomt... frå noko grusomt, eller kanskje frå noko uoverkommeleg. Nei, det er nok meir sikkert at eg kunne møtt han på stranda i Malibu enn på Golgata og deromkring. Det skal vere nokså tungt å gå den bratte, lange vegen opp til Golgata - den som har vore der, veit jo det.
Nei, dette var noko heilt anna... ei heilt anna kjensle... ei heilt anna verkelegheit... Ein mann som nok var litt for lett for meg...

...
He was a little bit too easy 

A little bit too happy, she would moan 
He sees himself in an apartment down the road 
where he can dream his dreams in peace and be alone 
She said to him: I'll show you we can have good times´ again 
But only if you play the straight and steady 
He said l'm having a fantastic time already.


Alle vet jo det
Alle vet jo det
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

Eg veit at dei fleste anten lurer på om det har rabla for meg, eller i det minste om det er noko sanningsgestalt i dette... det er forteljarens glede at ein vel korleis historia skal forteljast... og om noko eller ingen ting i historia er sann... alle trur dei veit det... men dette veit berre eg :)
(Alle tekstar i kursiv er av Kari Bremnes: Frå "Alle vet jo det" og "Fantastic time already")

Etiketter