Totalt antall sidevisninger

onsdag 30. november 2016

Matblogg: Eit herremåltid ein søndags ettermiddag

Same dag som eg hadde kjelår på middagsmenyen, meldte NRK om at det er mange gode grunnar til å ete kjekjøt. Eg er heilt einig, og gler meg på mange middagar med kjekjøt framover.


Langsteikt kjelår med grønsaker, saus og heimlaga bringebærsaft til.

For nokre år sidan skreiv eg om mitt forhold til geiter og kjekjøt. Det er meir som eit euforisk forhold - berre tanken på geiter gjer meg glad. Eg likar dei veldig godt i levande live, men sanneleg er dei god i slakta tilstand og. Eg er så heldig at eg kjenner ein geitebonde som sel kjøt.

Om eg skal gi deg ein god grunn for å smake på kjekjøt, må det vere at det er mykje mildare og - eg vågar påstå - saftigare enn lammekjøt. Det er i høgste grad på tide å gi kjekjøtet eit langt betre renommé enn det har i dag!

Sist søndag inviterte eg venner på middag, og sidan eg hadde fått kjekjøt i frysaren, var det lett å bestemme kva vi skulle ha til middag - kjelår. Sidan eg ikkje er spesielt bevandra med handtering av større kjøtmiddagar, måtte eg google meg fram til oppskrifer. Det verkar som at det kjem stadig fleire oppkrifter med kjekjøt ut på nettet, og det er eg veldig glad for.

Slik laga eg i stand kjelår til seks personar: Dette er etter oppskrift frå Helles herligheter.

To stk kjelår ligg klare til å bli omdanna til eit herremåltid.
Slaktet var veldig lite, berre 7-8 kg, så då måtte eg bruke to lår. Dei vog rundt 4 kg med bein, men etter å ha prøvd å skave av kjøtet frå beina, vart det vesentleg mindre.
Det første eg gjorde var å gni inn salt og peppar i kjøtet. Så skar eg opp mykje forskjellige grønsaker (gulrot, mandelpotet, brokkoli, persillerot) og la i botnen av ei form. Eg brukte ei langpanne sidan eg skulle steike to lår. I lag med grønsakene la eg og litt urtar (rosmarin og timian) og kvitlauk. Samtidig skar eg snitt i kjøtet og la inn eit fedd kvitlauk og ei lita grein rosmarin i kvart av snitta (3-4 på kvart lår).

Kjøt og grønsaker klar til å setjast i steikeomnen på steiking i omlag 4 timar.
Før eg la låra over grønsakene, slo eg over nokre desiliter eplejuice og safta av ein halv sitron og strødde olivenolje, salt og peppar over. Her må det leggast til at i staden for eplejuice, kan ein bruke kvitvin eller hønsebuljong. 2-3 dl væske må ein slå over grønsakene før ein legg kjøtet oppå. Putt ein termostat inn i kjøtet, slik at du kan følgje med temperaturen. Den skal i følgje Helles herligheter ikkje overstige 70 grader.
Steikeomnen skal først setjast på 200 grader. Set inn kjøtet på steiking i 15 minutt, og skru så ned temperaturen til 110 grader. Då skal kjøtet steike vidare i rundt 4 timar.

MEN: Eg trur kanskje eg hadde litt for høg temperatur, for då eg tok ut kjøtet, var all væska kokt inn. Då slo eg over nokre desiliter til med eplejuice som eg brukte til saus.
Då kjøtet var ferdigsteikt, tok eg det ut av omnen og pakka det inn i aluminiumsfolie. Så skrudde eg steikeomnen opp på 200 grader igjen, og steikte grønsakene eit lite kvarter til.

Saus:
Slå krafta av frå kjøtet i ein kasserolle. Bland det saman med 2 dl hønsekraft (1/2 terning hønsebuljong og 2 dl kokande vatn) og lag gjerne ei mjølblanding og rør inn om du ønsker det litt tjukkare.

Skjær kjøtet av frå beina på låra og server det saman med grønsaker og saus.

Ikkje så lett å skjære kjøtet av i fine stykker, men det var saftig og godt!

Dessert: Panna cotta con crema di cachi


Det ferdige resultatet. Det smakte særdeles godt med kaffe og ei serinakake til.
Sist veke var frukta persimon på tilbod på Extra. I det høvet hadde dei lagt ut smaksprøver av frukta. Eg fann ut at den var søt og god, og kjøpte med heim ei pakke med fire stk.
Eigentleg hadde eg tenkt å lage tilslørte bondepiker til dessert, men fann ut at eg måtte lage noko med persimonfrukta. Heldigvis hadde eg kjøpt med ei pakke fløyte og, så då var det berre å leite etter ei høveleg oppskrift.
Det ser ikkje ut til at det er veldig mange oppskrifter med persimon tilgjengeleg på nettet på norsk, men eg fann (heldigvis) ei dessertoppskrift på Trines Matblogg. Den er kort og grei:

3 dl melk
3 dl fløyte
1-2 ss honning eller sukker
3-4 plater gelatin

Framgangsmåte:
Legg gelatinen i blaut. Kok opp mjølka i ein kaserolle. Tilsett honning i mjølka og bland det godt. Dra kjelen av plata og ha oppi fløyta. Bland inn gelatinen, og slå mjølkeblandinga i porsjonsglas eller i ei stor skål, og set det kaldt i 3-4 timar.

Seks skåler med dessert klar til å setjast til avkjøling i nokre timar.
Like før servering:
1-2 persimon
1-2 ss sukker
1/2 sitron, safta

Mos frukta i ein blender og ha oppi sukkeret og sitronsafta. Smør fruktmosen over den stivna mjølkeblandinga i porsjonsglasa og server.
Viss det blir att persimonmos, kan restane brukast i blant anna smoothie. Det skal eg teste ut i morgon, tenker eg.

Det er berre ein ting å seie: Bon appetitt!

Slik ser ei pakke med persimon frå Extra ut. Oransje på farga, minnar om fersken i konsistens, men er mykje søtare.

søndag 27. november 2016

Krybba frå han far

Eg kjende eg vart stressa over ikkje å finne julekrybba vår der ho pleier å vere lagra. Heldigvis fann eg ho, og når krybba er pynta, senker førjulsfreda seg over heimen.




Du har heilt sikkert ein ting du ville gjere alt du kan for å berge om huset ditt brenn. For oss er det julekrybba. Ho har si heilt spesielle historie, og julehøgtida er ikkje den same utan krybba.

Eg trur det må ha vore første jula vi hadde i nyhuset - i 2009. Runar hadde lyst å gi ungane ei heilt spesiell gåve, men under fordekking av at ho var trylla fram. Det var ein gimmick han hadde med frå gammelhuset. Der hadde vi eit særskilt epletre som trylla fram godteri - og Ingvild trudde glatt på far sin. For oss vaksne gav det mykje humor at ho kunne tru det.

Eg oppfatta aldri Runar som særskilt kristen, men likevel var det viktig for han å lage denne krybba til ungane. Han hadde materiale igjen etter husbygginga, snekra i hop krybba, og fryda seg over sitt hemmelege prosjekt. Halm vart skaffa fram, bomull kjøpt inn, og inventaret vart bestilt frå ein nettbutikk. Spenninga var om det rakk fram til adventstida starta, og det gjorde det.
Så tok vi med oss krybba som ein sjølvsagt del av julepynten - fortsatt fordekt som noko pappaen hadde trylla fram. Ungane elska pappaen sine tryllehistorier.

Så døydde pappaen, og då vi tok fram krybba den første jula, for fire år sidan, såg eg på ho med andre auge. Då eg vendte på ho, la eg merke til at han hadde lagt inn teksta på ein julesang på baksida - det hadde eg ikkje lagt merke til før.

På baksida står teksta til julesongen "I stallen, i krybben".

Så braut eg Runar sitt trylleformular - og tårene trilla då eg fortalte at det var pappa som hadde laga krybba til familien sin. Eg trur ungane vart veldig overraska, men for meg var det fint å seie at det ikkje var via magisk trylling ho kom til oss, men av rein kjærleik.
For meg er julekrybba ei kjærleiksgåve som eg aldri kan få igjen. Og sjølv om ho kosta mesta ingen ting å lage, er ho det aller mest dyrebare vi har.

Så senka førjulsfreda seg over stua då krybba var ordna til.

torsdag 3. november 2016

Turblogg: Takk for i år, kjære Stikk ut!

Så stod eg igjen der eg stod nøyaktig eit halvår tidlegare og gjorde første innsjekk i årets stikk ut-sesong! Den første skal bli den siste, og den siste skal bli den første, heiter det i skrifta. Tusen takk, Stikk ut, for gode turopplevingar dette halvåret <3

Posten på Leikvin på Grøa rundt kl. 23 31.oktober. Siste innsjekk i stikk ut-sesongen 2016.
Eg fekk meg eit realt sjokk då eg svært nøgd gjorde første innsjekken på Leikvin her på Grøa. Kl. 00.10 natt til 1.mai var det fleire som allereie hadde vore supereffektive, og hadde både sju og åtte innsjekkingar...
Jaja, no skal eg ikkje dvele med dei som lot stikk ut gå til hovudet, for til meg var det viktigast at den gjekk i beina :) Og tenk om eg hadde visst kor bra sesong det skulle bli! Visst prøvde eg å konkurrere med andre, men til sjuande og sist var det meg sjølv eg konkurrerte mest med.
Derfor er det no på tide å ta ei oppsummering av Ingunns favorittstikkutturar i år. Og for å oppsummere sesongen generelt:

FOR EIN SESONG!

Så bra at eg ikkje visste på førehand om alle dei fine turane eg skulle gjere i løpet av dette halvåret! Eg begynte strategisk med flest grøne turar supplert med nokre blå, så det var først langt uti juli eg begynte med dei raude: Legg ikkje ut på langtur utan trening. Og eg fekk rett og slett heilt dilla på å overgå med sjølv... Totalt vart det seks stikk ut-turar og ein anna tur over 1000 meter (då reknar eg ikkje Håkodalsvatnet, sidan turen har ei stigning på omlag 300 høgdemeter), tre turar på 8-900 meter, og ein haug med turar til toppar som er lågare. Totalt vart det 79 forskjellige turar og 137 innsjekkingar - det vart ein 218.plass, så det var litt dårlegare enn målet.
Det er mange turar som burde vere på lista, men dette er eit strengt utval av dei turane som gjorde meg mest glad og yr av begeistring :)

Dette er resultatet av Ingunns uhøgtidelege kåring av dei likaste stikk ut-postane:

9. Hufatet (Tingvoll)
Den turen var eigentleg hard, er litt overraska over at han er merka blå, for han er tidvis ganske bratt. Men turen vart ei utruleg oppleving med nydeleg solnedgang bak Reinsfjellet. Eg skreiv om turen i bloggen i september.

Anne Grete har eg hatt fleire fine turar med dei siste månadane, men Hufatet var den første turen vi hadde saman.

Hufatet var ei flott oppleving ein vakker augustkveld!
8. Myrsetvarden (Nesset)
Myrsetvarden er ein heilt kurant tur å ta. Eg gjekk turen ein gong i fjor, og gjekk han igjen i slutten av juni, og tenkte at det er ein fin kveldstur å ta. Eg brukar omlag ein time opp dit. Men den kveldsturen bror min og eg hadde kvelden før eg skulle bli tindebestigar (altså på Blåfjellet), var ein real "højdare". Ein fantastisk solnedgang bak Reinsfjellet er eit herleg minne å ta vare på gjennom vinteren. Den turen omtala eg i same teksten som eg skreiv om turen til Blåfjellet.

Myrsetvarden rundt kl. 22.30-22.45 ein julikveld.

7. Svartvassbu (Nesset)
Tenk at eg som har vakse opp ved Eikesdalsvatnet ikkje hadde vore meir enn ein gong før på Svartvassbu - som i praksis ligg like borti sneia! Og det var meir enn 30 år sida den turen vi svinga innom der på veg frå Hoemsbu til Øverås. Turen vart ei fantastisk oppleving! Ikkje så rart med det fine veret som var i haustferien. Dette blir opplagt ikkje siste gongen eg fer innom Svartvassbu! Her bringer eg eitt bilde frå turen, men du finn fleire bilde i dette blogginnlegget.

På veg heim att frå Svartvassbu.
6. Kongelhjellan (Sunndal)
I "Sommeråpent" på NRK TV i sommar reklamerte eg for turen til Kongelhjellan. Den er ein utruleg høveleg treningstur som eg meir enn gjerne tar. Og utsikta ein har nedover dalen - like til sjøen 15 km lenger nede - er formidabel!
Her er linken til Sommeråpent 29.juli. Og her er linken til måneskinsturen eg fortalte om i innslaget på tv.

5. Gammelsetra/ Storklauva, Julsundet (Julsundmarka) (Aukra)
Grunnen til at desse to turane hamnar så høgt opp på lista, er rett og slett fordi den turen gav meg ein slik godfølelse som eg tok med meg gjennom resten av tursesongen. Mens eg gjekk der mutters åleine utan heilt å vite om eg var på rett stad, kjente eg kort og godt på ei turglede som kom innanifrå. Derfor må rett og slett denne turen, og hadde eg hatt god tid, hadde eg kunne gjort fleire turar samtidig, vere med på lista.
Den turen fortalte eg om i dette blogginnlegget.

4. Strengen (Surnadal)
Endå ein tur der eg kjente på ei ekstrem indre turglede! Ein tur ungar greier like godt som vaksne, og ei utruleg utsikt møter ein på toppen. Kjempetur som hunden min, Prins, og eg hadde saman ein fin haustdag i september. Les meir om turen til Strengen i dette blogginnlegget.

Utsikt frå Strengen på Kvanne i Surnadal mot fjella i Sunndal og Nesset.

3. Flånebba/ Smisetnebba (Sunndal/Tingvoll)
Desse to nabotoppane må dele plassen. To kjempefine turar til fjella kor grensa mellom Sunndal og Tingvoll ligg. Utsikt i mils omkrets og ei solid dose utfordring og oppleving! Ein kan gå til begge toppane på same turen, men det fekk ikkje eg gjort. Men neste år :)
Les meir om turen til Flånebba i dette blogginnlegget.

Flånebba: Første skikkelege toppturen - ein tur på omlag 1050 - 1100 høgdemeter.
På toppen av Smisetnebba.

Overgangen til Flånebba sett frå Smisetnebba.
2. Grønnfjellet/ Skåla (Nesset)
Lista er fylt opp med turar frå heimkommunen min, Nesset. Det får stå si prøve, for eg har verkeleg oppdaga Nesset som turarena i år! Grønfjellet/Skåla var ein slik tur eg verkeleg oppdaga, og som eg garantert skal gå fleire gonger -  både sommar og vinter. Eg skreiv om turen i dette blogginnlegget.

1. Bjørnsund
Dette var ein tur som var heilt annleis dei andre turane eg tok. Ikkje så rart at eg frå innlandet opplever det slik. Det var første gongen min ut til dette nedlagte fiskeværet på Romsdalskysten, men det blir iallfall ikkje siste. Neste år håpar eg og å ta turen ut til postane i Sandøy kommune. Eg fortel meir utfyllande om bjørnsundturen i dette blogginnlegget.

Nordre Bjørnsund sett frå fyret kor stikk ut-posten var.
Og vinnaren er: Bjørnsund! Eit fantastisk flott turmål - dette var dagen for å vere kortreist turist.

31.oktober kl. 23. Siste innsjekk i årets stikk ut-sesong der eg starta eit halvt år før:
Leikvin museum i Sunndal. Tusen takk for følget, kjære Stikk ut <3

Denne artige oppsummeringa fann eg på stikk ut-sida på Facebook. Det var som eg skulle sagt det sjølv!

Etiketter