Totalt antall sidevisninger

søndag 28. mai 2023

Turblogg: Sommartur til fagre Goksøyra - og utsikt heim til Hoemsetra

Sidan eg gjekk til Goksøyra hausten 2016, har eg drøymd om ein ny tur dit - og endeleg vart det ein vakker augustdag i 2021 :) Det vart ein tur med mykje innhald :)


Goksøyra låg fager og venta på oss då vi kom køyrande innover Eresfjorden denne vakre augustmåndagen. Vi var turvenninnene mine, Anne Grete og Anisa, og Prins og eg.
Anne Grete og Anisa hadde aldri vore på fjelltur i bygda før, så for å gi dei eit skikkeleg "view" - oversikt over turmålet - køyrte vi ned til Nauste og beskua Goksøyra derfrå - for så vidt ei kjekt instagrammotiv for mange.
Eg kjente mest som ei både ære og glede å skulle vise dei noko av det vakraste eg veit i verda, nemleg utsikt ut over heile Eikesdalsvatnet.


Turen til Goksøyra startar midtvegs i Eresfjord. Ein køyrer nokre hundre meter oppover frå Fagerslett i retning Kanndalen, og der kjem ein til eit lite skilt som viser vegen til Goksøyra.
Dei første 400 - 450 høgdemetra opp til Ufsalen er tunge, men dei betalar seg.


Ufsalen 550 moh



På Ufsalen er det tid for å kvile og få i oss del ein av nista. Turen til Goksøyra er lang, så det er viktig å vite at det er mat for heile turen. Sola skin på oss og vi skin med sola :)
Og eg må seie det som det er - det er få damer eg trivst bedre på tur saman med enn Anisa og Anne Grete - historier kjem som perler på snor, og det gjer latteren og...Med andre ord: Eit særdeles lettliva turselskap :)





Ei dagsaktuell sak vart omtala, og AG måtte rett inn og kommentere på Facebook...


Ja, det er enno sauer i denne kanten av Eresfjord, og det er derfor viktig å halde på bandtvangen av hunden. Området er landskapsvernområde, og frå Miljødirektoratets nettside har eg saksa følgande:
"Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. I noen landskapsvernområder er også bestemte deler av dyre- eller plantelivet vernet."

Kvidalsskaret med Litlefjellet til høgre og Litlskjorta til venstre.
Her kan ein gå over til Ljøsabotn.

Frå Kvilhaugbotn til toppen      
                                                      

Frå Ufsalen går stien lett, tørt og slakt oppover til ein rundar Kalberget og kjem til Kvilhaugbotn. Mesta heilt umerkeleg er ein no oppe på 900 meter, og det er berre 400 høgdemeter igjen - og dei er bratt og dei går på stein. Namnet på Kvilhaugbotn er nok ikkje for inkje, for å seie det slik. Her trengs det kvile og her trengs det matinntak.



Steinvandringa ein startar på er kjedeleg... Det er mange store steinar og det er bratt. Det er ikkje alle plassar det er like godt merka, og det gjer ikkje så mykje, for opp kjem du. Dei fleste plassane er trygge å trakke. Vi kom opp midt mellom dei to toppane, og den som ikkje har gjestebok og postkasse, er litt høgare enn den andre. Eg har enno ikkje vore bort til den, så kanskje treng eg enno ein tur opp...


Rett fram ser ein Reinsfjellet.

Det er nokre vardar på vegen opp ein kan peile etter.

På toppen av Goksøyra 1318 moh

Første teikn til den fine utsikta.

Borte der er den ordinære toppen kor turboka er.

Det er overraskande lenge sidan vi tok denne turen - det var faktisk i august 2021, men eg har ikkje tatt tid å fortelle om han før no. Når eg ser på dei neste bilda, blir eg så innmari glad i meg for å sjå dei, for dei er minner om ein utruleg fin og triveleg tur. Og så er det mange grunnar til at det ikkje har blitt fleire slike turar etter den hausten, og det med helse er ein viktig del av det. Vi må aldri tru at det med helse er konstant. 
Stå opp og ver takksam når du har god helse!

UBETALT REKLAME: Eirawater når ein er på Goksøyra ;)

Gjett om Prins og eg var glade for å komme opp!!!

Vis meg den kortaste vegen til Hoemsetra :) På høgre side av vatnet ei mil oppover.



Ei lang rekke av fjell i retning Rauma.

Ei lang rekke av fjell på kysten av Romsdal og Nordmøre - like ut til Tustnastabban (til høgre).





Det var tid for å starte på nedturen. Eit stykke nede i ura kom vi i prat med nokre damer, og mens vi står der og pratar, blir det svartare og svartare skyer som kjem frå Vikesaksa. Det var tydeleg at desse ikkje hadde godvér i seg... Vi skunda oss å få på oss regnklede og komme oss det fortaste vi vann nedover mens tora skralla... Heldigvis varte det ikkje lenge, men regnvéret fulgte oss nedover, så vi vart våte.
Når eg tenker tilbake på turen så lenge etterpå, er det jo faktisk ikkje regnvéret eg hugsar best. Det er kor utruleg triveleg vi hadde det saman eg hugsar best.





Og alle var einige om at det var ein flott, flott tur :)

 

Etiketter