Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg

mandag 31. juli 2017

Turblogg: Eitt tusen høgdemeter i kvar fot!

Når ein startar på omlag 10 meter over havet, går opp på 1023 moh og ned att, blir det omtrent akkurat 1000 høgdemeter i kvar fot! Særleg når ein ikkje har sti å gå etter.

Utsikt frå Salsnebba (1023 moh) utover mot havet.
Utgangspunktet var ein stikk ut-tur til Prestgardssetra i Øksendal. Du kan lese litt meir informasjon om turen her. Resultatet blei ein slitsom topptur til Salsnebba, som ligg mellom Øksendal og Jordalsgrenda. 

Men vi startar frå begynninga:

Her startar turen, og stien går på høgresida av elva.
Turen startar på Erstadengan stadion i Øksendal, ikkje så langt frå riksvegen, det vil seie omtrent på 10 meter over havet. Turen opp til postkassa på setra (som berre er tufter) går opp gjennom skogen. Og stien verkeleg snor seg opp gjennom lia - eit lite stykke frå elva.
  
Pass på å følgje merkinga oppover lia. Her skal du velgje stien til høgre.
Dette skiltet som står eit stykke oppe i lia, er viktig å leggje merke til.
Pass på å følgje skiltinga oppover lia, for det fins fleire stiar, og plutseleg vert det omveg i staden for beinveg. Turkompanjong Tone snakka av erfaring, for ho hamna inn på eit hjortetrakk ein plass i lia.
Prestgardssetra er altså ikkje ei seter, men tufter etter ei seter. Du skjønnar at du nærmar deg posten, fordi ein kjem ut av skogen og i litt opnare landskap. Men postkassa kjem plutseleg på, der ho står på ein stein.
Postkassa kjem litt uforvarande på, der ho står midt blant bringebærkjerra.

                                

Så då var mitt primærmål nådd på ca 520 meters høgd. Så var spørsmålet om eg skulle snu eller bli med Tone og Konrad vidare til toppen av Salsnebba? Eg valde å bli med vidare.
Eit stykke ovanfor postkassa ligg det nokre hytter, og sidan vi ikkje fann nokon tydeleg sti oppover, tok vi sikte på dei. Ved den øvste hytta tok vi matpause.

Slik ser utsikta frå postkassa ut med Øksendal nedanfor. Rett fram er Vettafjellet kor eg var torsdag.
Like bortanfor postkassa er det bedre utsikt mot Øksendal, Flåøya og Flånebba.

Her heiter det med rette Blomsterhaugen.
Så var det berre å gi seg vidare oppover frå hyttene på Blomsterhaugen. Tone visste kva veg vi skulle, og stadig høyrte eg ho seie "vi skal opp der og så ligg Salsnebba baki der". Til slutt vart eg så lei at eg berre svara "baki der og baki der"... Litt seinare fleipa vi om då vi tok ei lita pause lenger oppi på kvar våre steinar med god avstand i mellom og om vennskapet som vart sett på prøve... Ære vere Tone som vil gå tur med meg, tenker eg.

"No skal vi opp dit og så baki der ligg Salsnebba - vi er der snart", prøvde Tone å oppmuntre ho som var lei.

Ein kan så vidt skimte hyttene på Blomsterhaugen midt i bildet, og toppane i bakgrunnen viser at vi er på tur opp i høgda.

Erstadbotn og starten av Erstadelva, som kjem rennande frå Mørkbotnvatnet.

Eg tenker Flånebba (i midten) hadde betrakteleg meir besøk enn det Salsnebba hadde laurdag.
I det vi kjem opp i horisonten, dukkar Trolltindfeltet og Jordalsgrenda fram. Der er det bilveg og tilrettelagt for hyttebygging. Der vi er, finn vi ikkje ein liten sti ein gong. Terrenget suger krefter, men oppe ved horisonten vart det merkbart lettare. Toppen nærmar seg. Hurra!
Tone visste av erfaring frå tidlegare at toppen og postkassa ikkje var så lett å finne, og ho går oppover det som viser seg å vere siste bakken, då eg høyrer ho ropar "her er det, Ingunn". 1023 meter over havet nærmar seg!

Trolltind hyttefelt øvst i Jordalsgrenda.

Trolltind - fortsatt eit uoppnådd mål for meg.

Tone og Konrad har nådd toppen! Endeleg!

Her står postkassa og turboka til Øksendal IL og ventar på oss.
Jammen smakte det godt med nista på toppen!

Toppsjølvie med Trolltind i bakgrunnen. Eg er supernøgd av meg sjølv.

Utsikt så langt synet rekk - omtrent ut til havet faktisk.
Etter matpausa var det på tide å tenke på nedattur. Vi fann fortsatt ikkje nokon sti, så vi peila oss nedover på utsida av hyttene på Blomsterhaugen. Det var myrlendt og vått terreng, men vi brukte rund to timar ned att til parkeringa.
Her kjem nokre fleire bilde av utsikta på turen.

Tid for å komme seg ned. Nok ein 1000-metring forsert :)

"Under meg på hva jeg får å se - over de høye fjelle".
Korfor skal så du velje å gå vidare frå Stikk ut-posten på Prestgardssetra?
- Jau, du finn jo bær oppover lia.
- Det er herleg å gi seg sjølv ei slik utfordring.
- Ei herleg utsikt å nyte i mils omkrets.
- Det bles på toppane, men det kan det gjere nede i dalane og.
- Tenk å kunne seie at først fekk du 500 høgdemeter i kvar fot for å kome til topps, for så å kunne seie at det blir det same nedatt?! Ergo - 1000 høgdemeter i kvar fot! Slettes ikkje dårleg det, skal eg seie deg!

NB! NB! Ha med rikeleg med drikke, for du treff ikkje nokon drikkekjelde på vegen!

God tur :)

søndag 19. februar 2017

Turblogg: Om du berre skal gå ein skitur...

... så bør du gjere den turen eg gjorde: Laurdagskveld med fullmåne og rundt 10 kuldegrader. Gnistrande skiføre og mange folk i løypa. 


Det var lys både innomdørs og utomdørs på Gjevillvasshytta då vi kom fram om kvelden.
I januar inviterte turistforeiningshytta i Gjevillvassdalen i Oppdal til fullmånetur, og eg tenkte det hadde vore artig å bli med på. Det høvde seg ikkje slik då, men då eg fann ut at neste fullmånetur skulle vere ein laurdagskveld, tenkte eg at det måtte eg absolutt få til. Og som tenkt, så gjort!
Eg hadde alliert meg med turvenninna mi, Anne Grete, som eg var på fleire fine turar i lag med sist haust. Ho er atskillig meir skivant enn eg.

Vi starta avgårde laurdags ettermiddag frå Sunndal, og då vi kom på parkeringa i Osen i rundt kl. 19 i den enden av vatnet som er nærast Oppdal, viste gradstokken i bilen -15 grader. Det var allereie mange bilar på parkeringa, og ut frå kor mange som tok oss att i skiløypa, kom det endå fleire bilar etter kvart.
Vegen innover til Gjevillvasshytta er slakk og lett å gå. På skiltet stod det 8,8 km i Osen, men på eit anna skilt seinare, stod det 9,5 km, så ein plass mellom 8,8 og 9,5 km er det.

Avstandsskiltet som står i Osen.
Litt seinare fann vi dette skiltet, så det er ikkje heilt lett å bli klok på kor langt det er i frå Osen til Gjevillvasshytta.

"Ta langrennsskia, du kan jo mesta stake innover heile vegen," sa ein kollega av meg... Hei, vent litt. Her må vi bryte ned informasjonen litt...
For det første: Langrennsskia. Det la eg ganske fort merke til på turen innover til Gjevillvasshytta: Det er ganske mykje av farta som kjem av bra utstyr... og det var ganske mange som hadde betre gli enn meg. Faktisk har eg inntrykk av at absolutt alle hadde betre gli enn meg... Fordi eg har smørefrie ski, og på ein gnistrande vinterkveld glir ikkje dei spesielt fort.
For det andre: Stake heile vegen. Vel har eg mesta heilt nye stavar, men stake 9 km? Nei, så sterke musklar i armane har eg ikkje, og særleg ikkje når skia ikkje glir så lett heller.
For det tredje: Korleis står det eigentleg til med skiforma mi? For når alt kjem til alt, hadde eg faktisk aldri gått så langt på ein skitur før... Men det er ganske mykje som kan gjerast med sta vilje!

Så vi staka og kava oss altså innover, og sjølv om det var ganske mange som tok oss att og for forbi, hadde iallfall eg ein suveren tur. Då vi kom fram til hytta i mellom kl. 20.30 og 21 ein gong, var eg mektig sliten, men gledde meg over varmt hus og nydeleg måneskinn. Månen skein over over på høgresida vår då vi gjekk innover, og då måtte vi bruke hovudlykta.
På Gjevillvasshytta var det mykje folk og godt traktement. Eg fann ut eg trong toddy innanbords, og etter å ha gått den lange turen i rundt 10 kuldegrader, var det godt å få varma meg på toddy. No var faktisk desse kuldegradane mesta umerkelege.

Litt å styrke meg  på før returen tilbake.

Så kjekt å endeleg komme meg innover til Gjevillvasshytta for første gong.

Eg hadde nemleg kledd på meg nokre lag ull. To lag under buksa og eit lag + fleece under dunjakka. Etter å ha gått meg varm, måtte eg ta av meg fleecejakka, så då heldt ullskjorta og dunjakka i lange banar resten av kvelden.

Då vi tok laust på heimveg litt utpå kvelden, var det ikkje nødvendig å tenne på hovudlykta - månen tok seg av den jobben absolutt - kva skal eg seie: strålande :) Det flaug eit fly over himmelen, og månen lyste opp flystripa, som vi såg seig avgarde i stor fart.

Tenk å kunne sjå flystripa segle bortetter himmelen :)

Eg veit eg ikkje hadde noko stor fart iallfall - vi brukte rundt 1 1/2 time kvar veg. Men eg hadde ei utruleg flott naturoppleving! Og eg hadde ein utruleg fin trimtur. Nokon vil kanskje seie at prisane på hytta er stive - 30 kr for bakverk og 35 kr for drikke. Men pengane går til ein ideell organisasjon, altså Turistforeininga, og det å ha skispora oppkøyrte inn til hytta, er ei stor glede for alle som nyttar seg av dei. Då vi gjekk innover, var det vel truleg 2-300 andre menneske - eldre og yngre - som gjorde det same. Alle som gjekk denne turen, fekk ein god porsjon folkehelse - og ei like fin oppleving som eg fekk.

Kva lærte eg så av turen?
For det første: Legg ikkje ut på langtur utan trening! Eg var heldigvis i stand til å gå desse to mila på ski, vel å merke med ei pause i mellom, men eg kjende det røynde hardt på.
For det andre: Sekken eg klaga mi naud over i haust, har ikkje blitt noko likare i løpet av vinteren. Hugs det til neste dagstur! På tide å få kjøpt seg ein skikkeleg dagstursekk.
For det tredje: Viss eg skal gå på fleire slike litt lange turar, vil det bli utruleg trådt å fortsette å gå på dei smørefrie skia mine... Då må eg bli meir kvalitetsbevisst med utstyret enn eg har vore tidlegare.
For det fjerde: For eit utruleg flott område som er tilgjengeleg i ganske umiddelbar nærleik - eg hadde aldri vore i Gjevillvassdalen før, men dit skal eg sanneleg tilbake, og då skal ungane og vere med og gå innover til hytta.

Langt borte der ligg Osen, kor vi parkerte, men vi har fortsatt nokre kilometer å gå i endelaust måneskinn.


Etiketter