Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Prins. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Prins. Vis alle innlegg

søndag 8. desember 2013

Grøa by night

Det er sjeldan eg tek kveldsturen ein gong til fordi eg blir så overvelda av den majestetiske naturen - og må prøve å få det inn på kameraets minnekort! Eg trur mesta det aldri har hendt før!



Det var ein heilt magisk kveld! Kaldt, blå-blå himmel med millionar av stjerner, mykje snø - og konturane av fjella i rundt. Å vere ute i mørket med berre ei lommelykt som belysning! Snøen hang tung på trea - Grøa-bygda Var på tur å dyssast inn i ein fredfull nattesømn! Prins og eg hadde skogen og mørket for oss sjølv.
Desse bileta er eit forsøk på å gjengi litt av naturens eiga magiske kveldsstemning.




















Dessverre er ikkje biletekvaliteten av det beste - eg bør nok begynne å ønskje meg eit større kamera. Derfor kan eg og fastslå at verkelegheita/ røynda er betre enn det biletet viser fram! Derfor måtte eg gjere det i kveld.

onsdag 6. november 2013

Det er meir mellom himmel og jord...

Eg trur ikkje på det paranormale, trur ikkje på eit liv på Mars, og har heller ingen sjette sans, men...



Tidleg i august i år la eg ut ei melding på facebook om at eg hadde sett ein meteoritt, og i tilfelle ingen trudde meg, visste eg at eg hadde ein som kunne stadfeste det for meg, som såg det samme som meg. Det var ei fin sommarnatt vi satt på trappa på Hoemsetra, og medan vi satt der og prata, såg vi i kanskje to sekund ein meteoritt over Vikesaksa. Eg må seie eg vart ein augenblink betatt av å ha sett dette fenomenet frå verdsrommet, eller kor no meteorittane held til og blir danna.

Eg tenkte sjølvsagt ikkje på det der og da, eg er jo ikkje synsk, men kunne denne meteoritten over Vikesaksa ha vore ei slags forvarsling om at det kom til å skje noko der ved Vikesaksa? Eller var det berre tilfeldig at det var akkurat der han for forbi?
Sikkert eit merkeleg spørsmål, vil nokon meine, men eg tek det ikkje heilt ut av ingen ting heller. Familien min har nemleg opplevd noko liknande ein gong, og korleis kan ein forklare naturvitskapleg ei hending som er utanfor det naturvitskapleg sannsynlege?

Hendinga var som følgjer:
23.desember 1987 utpå ettermiddagen - Hoemsetra - heile familien på fem satt benka rundt kjøkkenbordet og gledde seg på julehøgtida. Vi snakka om alt og ingen ting - ute var det ein mild, fin desemberdag, det var mange plussgrader, og det var heller ikkje snø. Medan vi satt der og snakka og åt, tok - rett og slett heilt ut av det blå - ein snøball som plutseleg kom rett på vindauget ved bordet merksemda vår. Kor kunne snøballen komme frå? Ikkje var det snø på garden, og ikkje var det andre mennesker enn oss der heller. Endå så mange år etter, lurer vi fortsatt på kor snøballen kom til vindauget.
Vi tenkte ikkje meir på snøballen, og la ikkje noko meir paranormal betyding i den heller. Men neste dag, juleaftan, døydde mamma si mor. Mamma har fleire gonger undra seg på om snøballen var eit slags forvarsel om dette.
Nokre få år før det hadde ho og pappa saman med eit par andre sett noko dei meinte på kunne vere ein ufo. Akkurat det vil eg ikkje ta stilling til (litt søkt i hovudet mitt...), men eg trur ikkje det er området ved Eikesdalsvatnet som dreg til seg meir paranormale fenomen enn ein kan finne andre plassar. - For det må vel ha noko med ei elektrisk/ elektronisk utstråling eller tildraging å gjere, vel? (Og her vil eg helst ikkje ha ei lang utreiing frå nokon om dette, for eg har verkeleg ingen naturvitskapleg peiling, og er ikkje spesielt oppteken av det heller!)

Eg har ikkje studert dette vitskapleg, og det kjem eg nok ikkje til å gjere heller. I mi enkle tru er eg fortsatt i tvil om verda vart laga ved eit sokalla "big bang", evolusjonelle endringar gjennom tusenvis/ millionvis av år eller gjennom historia om lys som blei til og jord og himmel som vart skilte frå kvarandre. Eg har aldri greidd å slå meg til ro med at jorda har utvikla seg gjennom millionar av år - og endå ser eg ikkje på meg sjølv som verken fundamentalistisk eller konservativ. Men eg har tenkt mykje på det, men eg "still haven't found what I am looking for," - for å seie det slik!

Det er heller ikkje ut av ingen ting eg skriv om det i kveld, for eg fekk nokre nye tankar då Prins og eg var ute og gjekk tur. Då vi hadde kommen frå Leikvin og opp på fylkesvegen, stoppa eg for å studere ei stjerne litt nærmare. Eg var usikker på om det var ei stjerne, eller om det kunne vere ei lykt av nokre seine kveldsvandrarar i ei fjellside. Og akkurat medan stjerna blinka litt ubestemt til meg, fekk eg auge på eit raudt ljos i mellom meg og fjellsida i sør som blinka eit par-tre korte raude blink til meg før ljoset vart borte. Eg såg det ikkje igjen, men eg kan ikkje forklare kva det var som blinka til meg, men sidan eg ikkje er heilt komfortabel med slike lysfenomen, skunda eg meg å gå vidare. Eg rakk å sjå noko som kunne vere eit stjerneskot før eg var koma heim.
Eg berre fekk mange tankar rundt dette på kveldsturen, men som eg skreiv lenger opp: Eg har ei enkel tru - og i den trur eg ikkje det er rom for det som ligg innanfor dette som eg har tatt opp her. Jau, eg vil gjerne vite kva det raude, blinkande ljoset var, men eg må nok slå meg til ro med at det ikkje kan bli forklart. Og det er greit, for eg lever godt utan å få vite noko meir om det. Men eg har funne ut at ein kan godt kalle det blinkande raude ljoset for HUFO! Det står for Heilt Uidentifisert Flygande Objekt!
Men som dei seier i dei rojale kretsar og: Det er meir mellom himmel og jord enn nokon annan plass!

torsdag 22. august 2013

Kveldstankar

Å gå tur i skogen med Prins
og kjenne stigen så godt
at mørket ikkje trugar
Å høyre ugla ule så høgt
at ein kan mesta ta på ho
Å sjå månen så sterk og klar
at ein blir mesta blenda
Og kjenne graset så vått
at ein høyrer skoa surklar
Og gå forbi jordbærplassen
og tenke:
Berre ti månadar att til neste 

markjordbær kan plukkast :)


Biletet er ikkje tatt i kveld, men for eit par veker sidan!

onsdag 13. mars 2013

Det er mars og det er sol og det er ONSDAG!

I dag måtte eg faktisk ut og gå på ski etter å ha tatt Aleksander på akebrett til barnehagen! Sola skein fortsatt i lysløypa, og eg hadde kledene allereie på meg - berre å bytte sko! Ingen grunn til å gå i gang med husarbeidet i staden for litt meir tid ute i sola!

Å ha lyslypa rett over vegen er luksus - ein blir bortskjemt om ein likar å gå på ski! No har ikkje eg nokon særleg stor lidenskap for å gå på ski, men det er under bearbeiding - eg innrømmer det! Eg liker meir å gå på ski no enn for eitt år eller to sidan! Sånn formmessig er det fortsatt ikkje lange turane det blir, men viss eg greier å forbedre kondisen utover dette året, har eg tru på at familien kan ta seg nokre litt lenger skiturar neste vinter! Det er greit å tenkje langsiktig!!! I år vonar eg verkeleg at eg har ork og helse til å gå Sunndalsmarsjen i august!

Derfor skal eg no presentere dagens skrytebilete frå skiløypa her på Grøa!!!


Det er mars og det er sol og det er onsdag :B



Grødalen og Åsbrona i solskinnet!



Fossa er fortsatt frossen, men om ikkje lenge blir det liv i elva igjen!



Vakkert i Grøabygda når sola kjem att og det går mot vår! Men ennå går ikkje sola over Stoplan, slik at eg har sol på huset heile dagen! Men det er ikkje lenge igjen!



Klart Prins var med på turen!!!



Hopp og sprett og tjo og hei!



Desse vottane er mine beste venner på kalde dagar! Dei har tante Kristine strikka, og er eit kjært minne etter ho!




Etiketter