Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten poesi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten poesi. Vis alle innlegg

lørdag 20. oktober 2018

Turblogg: Hausten i Innerdalen - magi i verdsklasse!

I haustferien i forrige veke rakk eg meg og opp i vakraste Innerdalen ein tur - hausten i Innerdalen er magi i verdsklasse! Sjå bildeserien frå turen, og gjer deg opp di eiga meining!


"Jeg er så glad jeg lever i en verden der det fins oktober" 
(Lucy Maud Montgomery) <3 

Det er få gjeremål som kan måle seg mot det å ta seg ein tur til Innerdalen. Arne Næss senior skal ha sagt at det er vakraste dal i Noreg per kubikkmeter - visstnok.
Eg har faktisk tenkt lenge på at eg skulle skrive noko meir om Innerdalen her på bloggen, men tenkte eg skulle kombinere det med å fortelje om ein tur der. Jau, det har eg for så vidt gjort - det kan du lese om i dette innlegget. Men iallfall vart det ikkje noko anna tur i rundt Innerdalen, men no tenker eg at dette innlegget gjer nytta! 


Ein går i pakt med fjella og naturen oppover dei 3,5 - 4 km til Innerdalen. På bildet over ser ein Skarfjellet frå parkeringa i Nerdal. På bildet under ser ein Grasdalen med blant anna Dronningkrona og Kongskrona ein plass bak der. Til venstre for dalen ligg Tritindan. I fjor haust kunne eg hamna over til Grasdalen på turen eg fortalte om i dette blogginnlegget, men enn så lenge har eg altså ikkje vore i det området.


Det er alltid inspirerande og energipåfyll å sjå vatn i fri utfalding. Det er så mange elver og så mykje vatn tilgjengeleg i Innerdalen. Denne elva har, ut frå slik eg las kartet, sitt utspring i eit lite tjern oppe på 1000 meters høgd. For meg er denne elva fast fyllestasjonen på flaska på veg opp i dalen.


"Så vakkert bladene eldes. Så fulle av lys og farge er deres siste dager"
(John Burroughs).


"Høsten går over jorden og alt er for lengst for sent og for tidlig" 
(Erling Christie).


Etter å ha gå gått oppover og oppover i eit par-tre kilometer, kjem ein til eit punkt kor det å snu ikkje er eit alternativ. Ein grunn til det er den flotte utsikta ein blir møtt med. Ein annan grunn er at ein kan sette seg ned der og kvile, og den siste, men beste grunnen er at det begynner å gå slakt nedover den siste kilometeren bortover til Renndølsetra. Og når du har komme ned bakken, kjem du til Innerdalsvatnet. Rein idyll ventar :)

Sjå korleis det blå feltet til venstre for Innerdalstårnet er speglvendt av fjellet.
Litt portrettfotografering må til :) Sjå på bilda korleis skyene formar ei spegelvending av Innerdalstårnet. Det som var veldig merkeleg, var då eg fotograferte turvenninna mi, Anisa, på hennar telefon. Då var dette himmelrisset heilt identisk med Innerdalstårnet; då gjekk toppen i motsett retning. Det varte berre ei kort, kort stund, så då vi skulle fotografere med min telefon, var det snudd.


"Delige høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl, 
ville jeg fly over jorden på jakt etter kommende høster" (George Eliot).


Kanskje vi rett og slett skal sette oss nytt mål for 2019, Anisa? Innerdalstårnet?!
Anisa og eg snakka om det på turen - at skogen er meir gul enn vi kan minnast å ha sett han nokon gong (ja, eg kan jo trekke det i partipolitisk retning...). Kanskje kan det ha noko med den unormalt lange, tørre sommaren å gjere? Før har vel blada vore meir raudlege, men no kjennest det mesta ut som at ein omgir seg med gull!


"Nu farer en høst over Herrens jord" (Knut Hamsun).


"Høsten...Den svale, fine årstid da allting skifter farge og forgår" 
(Knut Hamsun).


Det er høst. Sommeren er forbi, den forsvant like så hurtig 
som den kom; akk hvor den gikk hurtig" (Knut Hamsun).


Renndølsetra med Skarfjellet i bakgrunnen. Til venstre for Skarfjellet ser ein Trolla.
Vi hadde med litt å spise, men måtte ein tur opp til Innerdalshytta for å studere hausten der og. Det er ikkje skikkeleg innerdalstur utan å ha besøkt begge hyttene. No er dei jo stengt for sesongen. Einaste overnattingsmoglegheita no er i låven oppe ved Innerdalshytta. Ein må ha med seg Turistforeiningas universalnøkkel for å bruke hytta.
Dette var jo fredagstur vi hadde, og det var utruleg mange andre og som la turen opp til den vakre dalen. Mange skulle tydeleg vis overnatte - anten i telt eller sikkert oppe på låven. Det var mildt og fint, så eg er sikker på at dei hadde ein kjempeflott tur!

Fluo og Renndøla møtast til slutt i Innerdalsvatnet.

Innerdal Turisthytte er kledd i all sin vakraste haustpryd.

Innredalshytta som Kristiansund og Nordmøre Turistforening eig.
Vaflar på Renndølsetra lar det sikle godt i munnen... Men no er det vinterstengt, men ein kan begynne å telje ned til neste sommarsesong. Rundt 20.juni er det vel det opnar att.
Eg var så heldig å få gå turen saman med Anisa - det var ei stund sidan forrige tur, så det var riktig så triveleg. Vi er i gang å "planlegge" neste tursesong :) Då har eg eit stort lønnleg håp om å få med Anisa på overnattingstur til ei hytte.

Ein lett turlunsj utanfor Renndølsetra før vi skulle gå ned att. Til sommaren blir det vaflar der <3


"Hausten er min.
Den sorgtunge bragda vert song i mitt sinn.
Han løyner ein sumar
i frø som fell.
Vonene våre vert blomar"
(Tor Jonsson).


"Skogen finner jeg er skjønnest
i høstgeniets fantasi,
og ikke, når den står som grønnest"
(Bjørnstjerne Bjørnson)


"Straks sommeren er endt, blir løvet tent" (Nils Collett Vogt).


torsdag 8. januar 2015

Stille var morgonen


Stille var morgonen


Stille var morgonen
Stille
Etter regnet
Før stormen
Stille
- berre månen talte
og fuglane 
og fossen
Elles var det stille

onsdag 1. oktober 2014

Alle veit jo det...

"Eg trur ikkje det er heilt slik," sa eg til ho som sat på andre sida av bordet. Vi snakka om ein, og eg skjønte kva ho tenkte om han: Drittsekk! Han som både svikta og sveik...



Alle veit at terningen, den e fikset

Alle krysser fingre kaldt og kjapt
Alle vet at krigen nå er over.
Alle vet de snille, de har tapt.
Alle vet at alt var avtalt spill.
Den som er rik får mer og mere til.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.


Eg kunne ikkje seie noko på det ho sa. Eg kunne ikkje begynne å fortelje kor mykje han faktisk betyr for meg enno. Eg kunne ikkje seie kvifor eg tenkte som eg gjorde. Eg kunne jo ikkje fortelje om kva som ein gong hendte...
Svikaren - han som delte ut Judas-kyss, og eg som tok gladeleg i mot. Og i det vi hadde delt Judas-kyssa, bygde vi ei fantasiverd kor det var berre plass for oss to. Det var berre han og eg - sjølv då vi var på ei armlengdes avstand. Avtalt spel? Nei. Ingen terning kasta...

Alle vet at skipperen er gått på fylla.

Alle vet at skipet ikkje tåler sjø.
Alle går og føler seg ganske ute,
som om bikkja eller faren var død.
Alle vet kreditt er dyrt og hellig.
Alle vil bli bedt ut på Bagatelle
i Bygdøy Allé.
Alle vet jo det.


Det var ingen eg kunne fortelje denne historia til. Det hadde vore betre om det faktisk var sant at det var skipperen som hadde vore på fylla. For alle visste jo det... Men akkurat denne storyen måtte eg vere taus om. Alle veit jo at skipet ikkje tåler sjø... ikkje dagslys heller...
Vi bygde vårt eige vesle paradis på jord - han og eg. I draumane kunne eg ikkje vere utan han, sjølv om det var så mykje som var i mellom oss. Kanskje aller mest det at vi ikkje kunne prate saman. 


Alle sammen vet det er meg du elsker.

Alle sammen vet at det er sant.
Alle sammen vet du har vært trofast,
bortsett fra en og annen natt iblant.
Alle vet at du har vært diskret,
men det var så mange folk du bare måtte se
med klærne av.
Alle vet jo det.


Det er ikkje sant at alle veit at han elskar meg.Det er faktisk ingen som veit det, og eg er vel ikkje så sikker på det sjølv heller... sjølv om han seier at det er berre meg... det er ikkje så enkelt å tru at det er sant. For den som kjenner han, veit nok at han kan ha fleire Judas-kyss på lur, sjølv om han prøver å vere diskret... Ingen sølvpengar levert... Skal tru om alle veit det?

Alle vet det er nå eller aldri.

Alle vet det er enten meg eller deg.
Alle vet at det gir deg evig liv,
hvis du bare kan få gitt det ut.
Alle vet at ordningen er skitten.
Gamle Ahmed vasker fortsatt dritten 
på ditt arbeidsted.
Alle vet jo det.




Nei, det er ikkje no det er no eller aldri... det var før ein gong - i ei tid som ligg bak. Det var akkurat då vi hadde flytta inn i vårt vesle draumescenario... vi vart verande berre ei kort, kort stund. Eg måtte vidare - han vaska ikkje føtene mine, han gråt ikkje over si eiga tilkortkomenheit... Alle veit vel at mannfolk ikkje gjer det?

Alle sammen vet at Pesten kommer.

Alle sammen vet at den sprer seg kjapt.
Alle sammen vet den nakne mann og kvinne
var et vakkert bilde som gikk tapt.
Alle sammen vet det er forbi,
men det er montert en måler under senga di,
som viser klart og greit
det alle sammen vet.


Eg ville ikkje at pesten skulle spreie seg - det fantes ingen bilete av oss - ikkje som eg hugsar, ikkje noko å snakke om... ingen som skulle få noko å seie på nokon av oss. Det gjaldt å vere diskret - for elles visste snart alle saman det. Kva kunne han tape på det? Og kva kunne livet mitt bli?  For han og eg i saman, trur eg er rein poesi - eller var det fantasi? 

Og alle vet at du har fått problemer.

Alle vet hva du har tålt av gru,
fra et blodig kors på Golgata
til strendene i Malibu.
Alle ser det hellige hjertet blør.
Folkens, kom og se det før det dør.
Nå skal det skje.
Alle vet jo det.


Men no trur nok folk flest at dette var ein som kom til meg for å berge meg frå noko voldsomt... frå noko grusomt, eller kanskje frå noko uoverkommeleg. Nei, det er nok meir sikkert at eg kunne møtt han på stranda i Malibu enn på Golgata og deromkring. Det skal vere nokså tungt å gå den bratte, lange vegen opp til Golgata - den som har vore der, veit jo det.
Nei, dette var noko heilt anna... ei heilt anna kjensle... ei heilt anna verkelegheit... Ein mann som nok var litt for lett for meg...

...
He was a little bit too easy 

A little bit too happy, she would moan 
He sees himself in an apartment down the road 
where he can dream his dreams in peace and be alone 
She said to him: I'll show you we can have good times´ again 
But only if you play the straight and steady 
He said l'm having a fantastic time already.


Alle vet jo det
Alle vet jo det
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

Eg veit at dei fleste anten lurer på om det har rabla for meg, eller i det minste om det er noko sanningsgestalt i dette... det er forteljarens glede at ein vel korleis historia skal forteljast... og om noko eller ingen ting i historia er sann... alle trur dei veit det... men dette veit berre eg :)
(Alle tekstar i kursiv er av Kari Bremnes: Frå "Alle vet jo det" og "Fantastic time already")

mandag 5. mai 2014

Eg gøymer sorgene i livet mitt



Eg gøymer sorgene
i livet mitt
Eg vil ikkje vite av dei,
men dei går ikkje frå meg

Eg knugar dei 
tett inntil meg
- og slepp dei ikkje,
- eg held dei
  og dei held meg

Sorga over 
- dei som plaga
- og som berre snudde ryggen til
dei som drog
- og dei som døydde
   - dei som berre forsvann

Eg gøymer meg i sorgene
- for å tåle at det kjem nye
(for dei kjem, eg veit)
For å forstå dei som lir
Kanskje for å vere ein ven
- men nærast ven 
er eg med dei
som eg gøymer 
- sorgene i livet mitt.

Tida lækjer mange sår
- vatn slettar spor i sanda...


  

torsdag 1. mai 2014

Fine blommar veks ikkje på tre



Fine blommar 
veks ikkje på tre - 
Ei sjeldan rose
lar vi vere i fred,
du løfta meg opp
då eg låg under
du gav meg trøyst 
og gav von 
om betre stunder.

Fine ord
veks ikkje på tre - 
Ei melding 
"hei, korleis går det, 
eg har tenkt på deg!"
Ord med meining
- gode tankar til meg.
Ord med håp 
om å ta nye steg.

Fine hjarte 
veks ikkje på tre
Dyrebare ven 
- takk at du ville meg gle!
Dufta av vennskap 
då eg hadde det tøft,
var det som vart
det mest dyrebare løft!


Dette diktet er skrive som ei hylling til dei veldig-veldig få som var der for meg då livet var vanskeleg, og ein særskilt ven var den som var inspirasjon til dette diktet :)

Personane på biletet har ingen tilknytning til meg eller diktet.



lørdag 29. mars 2014

Natta vi delte



Natta vi delte
var kald og klår
Stjernene lyste
- natta var vår
Ei kjensle av nærleik
på ein farbar veg
- eit endelaust rom
med varsomme steg

Dagen vi delte
 fylt av liv og lått
- ei kjensle av lykke 
og at vi hadde det godt
Bortanfor var verda
origo var vi
For oss var det
sentrum og periferi

Natta vi delte
var vårt Tir N'a Noir
Eit unikt paradis
medan timane glir
I denne galaksa var  
det berre oss
ein robåt på himmelen
kor vi kasta loss

Natta var di
natta var mi
Himmelen var klår
tida var vår
Veker, timar og minutt
- heilt til du ein dag
gjorde det slutt
I hjartet mitt
nynner ein fin melodi
om den natta som var 
di og mi


lørdag 8. mars 2014

Eit bilete av livet



Vakre Mille snakka ofte
om det eg kunne sjå.
Ikkje alt var slik ho sa det,
for det var utanpå.
Men inni var det kaos,
- eit mørkt og dystert rom
Frå Milles triste stemme,
kom det ut eit stille ljom.

For Mille levde livet, 
men var slettes ikkje fri
Og av tråden som vart renning,
vart det vevd eit skilderi.
Det ga eit bilete av livet
slik Mille ønskte at det var
- men skilderiet i frå livet
bringer ikkje alle svar.

Milles liv var blitt til fargar
- både kvitt og svart og grått.
I eit bilete av livet 
vises både stort og smått 
- På golvet tennes gloa 
som i farta blussar til,
tar raskt eit tak i veggen,
det er barnets leik med ild.

Og biletet av livet
heng ikkje på veggen lenger no,
for det som var i kvitt og grått,
vart farga raudt av blod.
I oskehaugen ligg restane 
av det som eingong var
For biletet av livet
gir ikkje alltid meining,
og heller ikkje alle svar.

Ut av oskehaugen 
reiser Mille seg opp på ny,
finn ein annan stad i livet
kor ho kan søke ly.
I oskehaugen finn ho
ein bit av det som var,
for i eit bilete av livet,
treng ein både mor og far.

Ingunn

fredag 21. februar 2014

Den lille, svarte mannen

Eit lite fredags ettermiddag-dikt.
















Eg hadde møtt han før
den lille, svarte mannen
Stadig nær mi dør,
men utan gode ord "på tannen"
Eg hadde møtt han før,
så eg kjende han igjen,
Men han var slettes ikkje min ven.

Han kom til meg om dagen,
kom til meg om natta
Kom, og så høgt han kunne skratta.
Eg hadde møtt han før,
så eg kjende han igjen
Men han var slettes ikkje min ven.

Han kom på skuldra og fortalte
Om alt og ingen ting
Men det var ikkje av det gode,
han fekk tankane mine i sving
Han kom både titt og ofte,
så eg kjende han igjen,
men eg spurde aldri om han ville bli min ven.

No sitt han der fortsatt, på skuldra mi
Det er ikkje plana at han skal få bli
For den lille, svarte mannen
skal få høyre mi røyst:
Eg vil ikkje vite av deg, eg treng ikkje trøyst!
Eg ristar han av meg, går vidare fort
Gjer det eg må for å få mannen bort!

Eg hadde møtt han for ofte,
og kjende han igjen
Den lille, svarte djevelen blir aldri min ven!




tirsdag 5. november 2013

Elskede, eg ser deg

Elskede, eg ser deg
Når du sørgjer og saknar
Eg høyrer deg
Når du med røysta di
lar fortvilinga 
komme fram i dagen
med ditt sarte rop
Og når eg kysser kinnet ditt,
kjenner eg smaken 
av dine salte tårer
Eg kan berre
ta i rundt deg
og stryke deg over 
det unge, mjuke kinnet ditt
Elskede - morshjartet mitt
føler sorgen og saknet ditt
- og det blir mitt eige.





onsdag 30. oktober 2013

Mi lyriske krå

Oppskriftene på den gode maten eg laga, lar vente på seg, men eg har skrive nokre dikt.

Vegen.

Det heiter seg
at vegen blir til
medan ein går
I blant tenker eg
at det er bra
at vegen kan vere
kronglete
Fordi det tar lengre tid
å gå den kronglete vegen
Men eg veit ikkje kor
vegen går
Eg veit ikkje når
eg kjem fram
Men eg kjenner meg trygg på
at eg kjem fram!



Ved spegelen

Vi stod der ved kvar vår spegel
og pussa på kvar våre fjes
Strauk over slitne furer
Tok bort det som ikkje skulle ses

Litt raudleg rouge i kinna
og augenskugge må til
Når maska er festa på huden
Kan vi møte verda med eit smil

Ho var nok godt under 20
eg kunne ha vore hennar mor
Vi smilte beskjedent til kvarandre
før vi bort i frå spegelen fòr.


Spegelbiletet

Eg stod ved spegelen
og såg på mitt eige bilete
og tenkte det var
over måte godt
Det dogga på spegelen
og eg tørka det bort
Då var det ikkje meg,
men ein annan eg såg
Eg smila mot spegelen
og det dugga igjen
Då eg tørka det bort
såg eg ikkje min ven
For der eg først kunne sjå to
Stod eg aleine igjen no.


fredag 11. oktober 2013

Stjernedans, himmelsang

Det er ikkje så ofte at ein tekst kjem til meg med ei slik kraft at han krev å bli nedskriven. Denne teksten har arbeidd i meg medan stjernene har leika seg på himmelen over Grøa i haust, og så fekk eg endeleg mot til å arbeide han ned på papiret.




Eg stod og såg ut over stjerneskin

leita i universet etter stjernen din
Undra meg kor du er
og spurde kva du gjer
Då blinka ei stjerne
- hei, eg er her!

Eg følte at du såg meg
Kjende du forsto
du kviskra at du visste,
og vart glad for at eg lo.

Stjernedans, himmelsang
eit liv utan deg vart livets gang
Himmelsang, stjernedans
- Universet må vidare utan stans.

På Karlsvognas sete der fann eg deg
- Ein bane rundt jorda er no din veg
Når Karlsvogna blinkar,
veit eg du ser
Vi tørka bort tårer
og du smilte til meg.

Eg såg at du vinka
og vart glad då du lo
Mellom himmel og jord
vi byggjer ei bro.

Måneglans, solgangsbris
- å miste deg er kjærleikens pris
Solgangsbris, måneglans
- Universet må vidare utan stans.

torsdag 22. august 2013

Kveldstankar

Å gå tur i skogen med Prins
og kjenne stigen så godt
at mørket ikkje trugar
Å høyre ugla ule så høgt
at ein kan mesta ta på ho
Å sjå månen så sterk og klar
at ein blir mesta blenda
Og kjenne graset så vått
at ein høyrer skoa surklar
Og gå forbi jordbærplassen
og tenke:
Berre ti månadar att til neste 

markjordbær kan plukkast :)


Biletet er ikkje tatt i kveld, men for eit par veker sidan!

mandag 5. august 2013

Hyllingskvad til jubilanten!

Bilete henta frå Wikipedia.


Eg synes du skal ha eit kvad
for at du gjennom åra
har gjort så mange glad
At du gjekk rundt og samla inn
dialekter og ord
Framleis syng vi "Ola Nordmann"
åleine eller i kor!

Eg vil så gjerne at du ei hylling skal få
For at du opp gjennom Noreg orka å gå
og at du tok på deg å lage eit språk
som i løpet av åra har laga litt bråk!
Men nynorsken kling fortsatt så
melodisk og flott
Det får så vere at nokon synes det er trått!

I dag kunne du vore 200 år!
Det er utruleg kor fort desse åra går!
Spora etter deg vil aldri gå vekk
Iallfall ikkje så lenge vi kan skrive med blekk
Så derfor har eg laga deg denne jubileumstale
Det kunne bli bra - eller det kunne gå gale!
Men som ein alltid til jubilantar plar seie:
Hurra for deg - og vi vil bukke, nikke, neie!


onsdag 31. juli 2013

Eit kort møte



                   Vi snakka på telefonen
                   om å møtast
                   "Du kan få sitje på med meg,"
                   sa eg
                   "Nei, eg sit på med ho andre,"
                   sa du
                   "Eg har ærend innom der likevel,"
                    sa eg
                    Du gjentok at du skulle sitje på med ho andre
                    Eg kjende eg vart frykteleg sint
                    inni meg
                    - men eg sa ingen ting
                    om det
                    men svara
                   "OK," eller "ja vel," eller "samme for meg"
                   - eg hugsar ikkje
                   Då vi møttes i forbifarta etterpå
                   sa eg kva dei andre
                   tenkte og følte
                   Men ingen ting om kva eg
                   tenkte og følte
                   Men eg kjente det vart eit
                   "point of no return"
                   - Eg trur det blir lenge til
                   neste gong vi treffes,
                   tenkte eg.

fredag 19. juli 2013

Til ein spesiell....



Eg kjende handa di
stryke over ryggen min
- du var ikkje her,
men eg kjende deg.

Eg kjende kinnet ditt
røre stille, varsamt
mot mitt kinn
Du var ikkje her,
men eg kjende
pusten din treffe
øyret mitt
medan kinnet ditt
fortsatt strauk seg
inntil meg
og medan handa di
strauk over meg
Og augene dine
søkte mine
og vi bada
i kvarandres lengt

Du var ikkje her
- men eg kjende deg
- her!


Etiketter